Informasjonshefte

Dette var noe jeg vil bruke på mine deltagere!

Offentliginformasjon

View more presentations from Ibakkejord.

Å planlegge for læring

Å planlegge for læring og ikke for aktivitet

Målet for læringen er å kunne forstå og bruke grunnleggende ferdigheter i Excel. I hverdagen, videre skolegang eller jobb. Ved å bruke Excel i hverdagen mener jeg at deltagerne skal kunne bruke Excel for f, eks. å sette opp et personlig budsjett eller på annen måte kunne nyttiggjøre seg oppsett av sin egen økonomi. Andre kan ha nytten av Excel fordi de trenger det i videre skolegang. Dette har jeg fått tilbakemeldinger på fra deltagere som har brukt Excel i skolesammenheng men aldri lært seg å bruke programmet. Etter kurset har de vært meget glade for endelig har de forstått hvordan det brukes. I jobbsammenheng er det også, som jeg ser det en stor nytte å kunne programmet, for at det da blir enklere å sette seg inn i oppgavene for det enkelte firma. For noen av deltagerne skal målet være å klare testen i Datakortet A/S Modul 4. For andre deltagere igjen, vil målet være å kunne bruke formler og funksjoner til å regne ut lønn, skatt, og evt. bonus. Grunnen til at jeg har satt to forskjellige mål er fordi deltagerne ligger på så veldig spredt nivå. Noen har store problemer med det norske språket, og det i seg selv setter begrensninger for læring. Andre er etnisk norske men har konsentrasjonsvansker, og andre igjen tar læringen relativt raskt og forstår logikken i Excel etter kort tid. Det som blir utfordringen for meg, blir å tilpasse undervisningen for den enkelte deltager. Noen av deltagerne har en indre motivasjon for å lære seg Excel, de ser nytteverdien. Andre har en ytre motivasjon ved at de er rett og slett pålagt av NAV å ta dette kurset. Før vi begynner undervisningen snakker vi alltid om hvilken nytte Excel kan ha for oss.

Kriterier for måloppnåelse:

• Å kunne kjenne igjen et regneark, og hvite hva det kan brukes til, vite om knappene og båndet som utgjør forskjellige handlinger. Hvordan vi skriver inn tekst og tall i en celle
  
• Forstå hva en cellereferanse er, og hvorfor det er viktig å bruke.
  
• Bruke cellereferanser for å lage enkle formler ved å addere og subtrahere.
  
• Vite hvordan man kan lage formler som finner prosenten av noe, og delen av noe ved å multiplisere og dividere.
  
• Forstå å lage formler som bruker alle de 4 matematiske operatorer.
  
• Forstå forskjellen mellom formler og funksjoner, og når de skal brukes.
  
• Vite hvordan og når vi bruker en funksjon, f, eks. antall, gjennomsnitt, minimum, maksimum og HVIS
  
• Lære hvordan vi bruker funksjonen HVIS
  
• Forstå hvordan vi arbeider og lager formler med flere regneark
  
• Lage og utforme et diagram basert på en regnearkmodell.
  
• Testing gjennom Datakortet A/S Modul 4
  
• Overføre opplegget fra kurset og ut i dagliglivet.
  

Kriterier for måloppnåelse som viser vei til ny læring:

• Det vi starter undervisningen med helt grunnleggende elementer, som vi ser i punkt 1. Opplegget mitt her blir å bygge stein på stein. Da mener jeg å bygge videre på noe vi har lært før for å danne underlaget for videre læring.(Assimilasjon)
  
• Jeg vil få deltagerne til å forstå hvor viktig det er at vi referer til cellens navn (A1, B3 osv.) (Punkt 2).
  
• For å få til det, har jeg først tenkt å fortelle, deretter vise hva som skjer når vi bytter ut tall i celler i formler vi har laget. I stedet for å bruke tallet som stå i cellen(Punkt 3).
  
• I det foregående punktet har vi laget enkle formler ved å bruke addisjon og subtraksjon. Når det begynner å sitte, tar vi for oss formler med multiplikasjon og divisjon, og øver dette inn til de forstår hvordan det fungerer (Punkt 4).
  
• Da er det kanskje naturlig å vise de at vi kan lage formler som inneholder alle de 4 matematiske operatorer(Punkt 5).
  
• Nå har vi jobbet en del med formler, og det blir en naturlig overgang og gå løs på funksjoner. Dette er som regel enklere enn å skrive inn en lang formel, men her synes jeg det viktig for deltagerne å forstå oppbyggingen av en formel, for å forstå hvordan de jobber med funksjoner(Punkt 6).
  
• I den forbindelse blir det naturlig å lære deltagerne noen funksjoner og når det er nyttig å bruke disse. F, eks. er det mye enklere å bruke "autosummer" enn å addere hver celle i et langt regnestykke(Punkt 7).
  
• Når vi har lært de enkleste funksjonene er det greit å lære de en litt mer komplisert funksjon som HVIS, og når det er nyttig å bruke HVIS. Jeg vil prøve å lære deltagerne både å bruke funksjonsboksen og skrive den inn selv(Punkt 8).
  
• Nå har vi jobbet en god del med både formler og funksjoner, og jeg synes vi nå kan bevege oss videre ved å jobbe med flere regneark samtidig(Punkt9).
  
• Etter at dette er på plass, vil jeg vise deltagerne hvordan de kan bruke dataene de har jobbet med til å lage og utforme forskjellige typer diagrammer, og at de forhåpentligvis vil se hvor nyttig og oversiktelig dette er i noen sammenhenger(Punkt 10).
  
• Nå har vi jobbet med og forstått Excel såpass bra at deltagerne er klare for testen i Datakortet A/S. Dette gjelder de deltagerne som forstår og behersker norsk på en tilfredsstillende måte ,da dette som sagt er en forutsetning for å ha kommet så langt. De bør også på dette punktet kunne overføre læringen fra kurset og over i deres reelle situasjon. (Punkt 11 og 12).
  

Spørsmål som fremmer refleksjon:

• Er det noe ved undervisningen som jeg ikke har forstått, og hvilke hjelpemidler kan jeg bruke for å forstå?
  
• Om jeg bruker addisjon og/eller subtraksjon i en formel, og så bruker multiplikasjon i en annen formel som til sammen skal bli et resultat. Kan jeg da lage en formel som inneholder begge formlene, og hvordan skal jeg evt. sette det sammen?
  
• Om jeg bruker funksjonen HVIS for å beregne hvor mye renter jeg får, hvor mye vil rentene være om et år eller to år? Kan jeg klare å beregne det? Hvordan skal jeg gå frem?
  
• Hvordan kan jeg bruke et diagram for å gjøre regnearkmodellen min for å få det mest mulig oversiktelig og presentabelt.
  
• Hvordan kan jeg bruke Excel i min hverdag, jobb eller skole? Kan jeg nyttiggjøre det jeg har lært på kurset i min situasjon, og evt. på hvilken måte?
  

Konstruktive tilbakemeldinger:

Jeg kan gi konstruktive tilbakemeldinger ut fra dialog over emnet, ved å gå rundt å se hvordan deltagerne griper oppgavene an, og ved at jeg sammen med deltageren går i gjennom det de har lagret i sine digitale mapper. Da kan vi sammen vurdere hva som er neste delmål.

Eierskap over egen læring:

Deltagerne kan få eierskap over egen læring ved å ta ansvar for egen læring. At de selv påvirker fremdriften. At lærer og deltager sammen har satt små mål for hva og hvordan deltageren kan gjøre oppgavene mest mulig tilpasset den delen av utviklingssonen som deltageren befinner seg i. Deltagerne kan også få eierskap over egen læring ved å se prosessen i sin egen portefølje. De kan ut fra sin portefølje avgjøre om de selv synes oppgavene er bra nok, eller om de vil gjøre det enda bedre.

Hvordan kan jeg aktivere deltagerne som læringsressurs for hverandre:

Jeg har tenkt å la deltagerne få oppgaver som de skal løse 2 og 2. Dessuten har jeg tenkt at de deltagerne som er kommet lengst og har forstått mer, kan hjelpe de som ikke er kommet så langt og ikke har forstått like greit. På den måten får deltagerne som er kommet lengst, mulighet til å forklare andre hva de har forstått og sette sine egne ord på det, slik at det sitter enda dypere. De deltagerne som får hjelp av de andre deltagerne får problemstillingen belyst fra en annen vinkel, som kan føre til at de lettere kan forstå. Jeg har også tenkt å la deltagerne vurdere hverandres oppgaver, slik at de kan se hvordan andre har løst oppgavene og komme med tilbakemeldinger om det.

Bevis for læring:

Jeg kan finne bevis for læring ved å vurdere sammen med deltageren, læreutviklingen i porteføljen. Jeg kan også finne bevis for læring i den usynlige porteføljen, gjennom dialog med deltageren. Dette blir da også utgangspunktet for videre læring. Jeg kan se ut fra porteføljen hva deltageren har forstått, og deretter sette nye målkriterier ut fra dette. Små mål underveis for å nå det endelige målet.

Aktiviteter:

Jeg vil la deltagerne få oppgaver å løse i forhold til de målkriteriene som er satt. Dette har jeg erfart at de finner motiverende og nyttige fordi de får en bredere forståelse av det de blir undervist i. De lærer ved å være aktive.(Learning by doing). Verktøyet blir rett og slett PC med Excel og oppgavene som er relatert til delmålene. Jeg vil også bruke tavle og projektor, for at deltagerne skal kunne følge med på hvordan jeg underviser i praksis. Da kan deltagerne ved hjelp fra sine PC'er utføre det samme som de ser jeg gjør på tavla med projektor.

 

Refleksjon

Refleksjon over undervisningsopplegg.

Vi er nå ferdig med undervisningen i Excel. Fire av åtte deltagere er klare til test, en må lese litt mer(språket hemmer), og en har hatt en del fravær, og må derfor også lese mer før testen skal gjennomføres. De resterende har forstått hvordan vi bygger enkle formler, og kan nå klare å regne ut lønn, skatt osv. De er kommet til punkt 5 i målkriteriene. Dette var noe jeg kunne forutse, og som vi også kan kjenne igjen i hva jeg satte opp som mål for læring.

Deltagerne hadde stor nytte av "å bygge stein på stein" De kunne på den måten se om de hadde forstått forrige målkriterie før vi gikk over på neste, og at dette var en måte å vurdere seg selv på. Vi jobbet godt med hvert målkriterie, slik at de fikk en god forståelse av stoffet før vi gikk videre. De få som ikke hadde forstått helt 100 % fikk hjelp av de andre deltagerne og meg selv før de også kunne gå videre. Dette var også en selvvurdering. Det som var interessant å se, var hvor greit deltagerne fikk forståelsen brakt videre ved å jobbe med gruppearbeid. Det kunne like gjerne være den "svake" som hjelp den "sterke", som motsatt. For selv de "sterke" opplevde at enkelte kriterier ikke var så lett å lære seg med en gang. Da var det moro å se at noen ganger kunne de "svake" forstå lettere og kunne hjelpe til dem også, isteden for alltid å være dem som måtte ha mer hjelp. Jeg tror de vokste litt på å kunne hjelpe andre.

Jeg tror jeg har forstått viktigheten av å sette læringsmålet før aktiviteten og å sette målkriterier som viser vei til målet. Det som skjedde var at aktivitetene ble en naturlig del av læringen fordi deltagerne visste hva som skulle læres. Fokuset ble ikke satt på aktiviteten, det ble bare et middel for å komme seg videre til neste målkriterie. Aktiviteten kom på en måte av seg selv.

Jeg så også viktigheten av å vurdere sammen med deltageren, hvordan de skulle nå neste målkriterie med utgangspunkt i hva de hadde lagret av oppgaver og forståelse i sine egne mapper. Jeg opplevde to ytterpunkter ved å vurdere deltagerne. En deltager måtte jobbe lenge for å forstå hvordan han skulle beregne lønn, ut fra timelønn og antall timer og fikk mange oppgaver og tilpasset undervisning, men tilslutt lærte han det, og kunne gå litt videre. En annen deltager måtte få oppgaver i Excel Ekspert for ikke å kjede seg. Ingen av disse hadde noen forkunnskaper i Excel. Dette synes jeg er et godt eksempel på hvor viktig det er å vurdere hver enkelt deltager for at undervisningen skal bli mest mulig tilrettelagt.

Min første blogg

Jeg er nå blitt student ved Høyskolen i Vestfold, og har nettop opprettet min egen blogg. Moro det....
Dette er et veldig interressant studie, og jeg gleder meg til neste samling!

Mvh
Inger Anita Bakkejord